Forfatter: Tor Erik Stavå

Who cares???

_

Det er selveste 17. Mai kun en dag i året

_

Men sånn seriøst. Hvordan kommer man seg gjennom denne dagen uten å reversere all jobben som er lagt ned på å finpusse formen så langt?

_

Måtehold er et supergodt råd

_

Ingen sjokkis, kakis eller is er i seg selv direkte usunn. Det handler om mengder. Spis litt is, ta et kakestykke, prioriter mat og ikke glem at en dag som 17. Mai ofte betyr skyhøyt aktivitetsnivå. Det betyr at skaden du KANSKJE påfører deg sjæl ikke nødvendigvis blir så stor som du gjerne tror

_

18. Mai er en brilliant dag å plukke opp tråden og fortsette ferden videre😊👍🏻

_

Tall er plukket fra matvaretabellen.no. Tallene gjelder pr 100gram. Den blå markeringen er ikke noe spesielt, jeg bare la ikke merke til den når jeg lagde illustrasjonen. Jeg kunne fint fikset det, men lot det stå fordi alt trenger ikke være perfekt. Det trenger bare være bra nok til at vi får responsen du er på utkikk etter🤷🏼‍♂️

Aktivitet kan være så mangt, men felles for de alle er at du burde kunne utføre de selv om forholdene ikke er perfekte

_

Fordi, dersom du ikke kan være aktiv uten de rette skoene, på det riktige tidspunket, med den riktige temperaturen eller uten å ha spist den riktige maten gjør du det unødvendig vanskelig for deg selv

_

Om det perfekte hadde vært fire økter i uken, men du ikke klarer å skvise inn mer enn to økter i uken så er to økter godt nok. Spesielt om alternativet heller er å bli sittende i sofaen, fordi du ikke rekker fire økter i uken

_

Perfekte forhold finnes ikke, det finnes bare forhold, og forhold, forhold må jobbes med, kontinuerlig. Sånn er det med trening og kosthold også. Kompromiss og løsninger må jobbes fram

Fordi generell styrketrening gjør deg sterkere, mer bevegelig, hardfør, effektiv og bidrar til å holde deg skadefri

_

Det dummeste jeg hører er tilhengere av kondisjonstrening som ikke gidder å prioritere grunnleggende styrketrening, men som likevel klager på vonde knær, hofter eller rygg

_

Styrketrening er ikke alt her i livet, men det kan jaggu bidra til mye glede, frihet og trivsel forøvrig

_

Du blir ikke svær, bulkete og biff av styrketrening om du ikke spesifikt går inn for det

Trener du knallhardt?

_

Det kan være både kult og nødvendig det altså, men det kan også virke mot sin hensikt

_

Det øyeblikket du trener så hardt så ofte at du bare blir sittende passiv i sofaen resten av dagen, da har du tråkket over en grense. Istedenfor at treningen virker oppbyggende, blir den nedbrytende

_

Er du litt sliten etter en økt er det selvsagt helt innafor, men krabber du ut fra gymmen hver eneste gang kan det være lurt med et fokusskifte

_

En time eller tre etter ei økt bør du være i stand til å gjenta økten. I teorien ihvertfall. Da har du tatt vare på overskuddet. Sjansen for at du finner på flere sprell utover dagen er overhengende. Overskudd gir overskudd

Det er vel tre unger det?

_

Jeg tenker det er urealistisk for en gjennomsnittlig forelder å kunne gjennomføre fire-fem økter pr uke à to timer. Jeg rekker ikke det jeg en gang, og jeg jobber i en gym. Likevel er det slik veldig mange treningsprogram er designet, og mange tror de må trene.

_

Det betyr på ingen måte at treningsprogrammene er dårlige eller noe sånt. Det er absolutt ikke det denne posten handler om. Det det handler om, er forutsetninger

_

Hvilke forutsetninger har du for å gjennomføre et knallhardt treningsregime? Altså, ikke hvilke forutsetninger du drømmer om at du har, men hvilke du faktisk har tilgjengelig?

_

Noen klarer alt, andre kommer aldri i gang. Mellom der finner vi de fleste

_

Sikt på et par økter i uken, gjerne i kombinasjon med trening hjemme, og på en gym. Det er noe med miljøet på en gym som blir til «meg tid». Sånt er viktig i en hektisk hverdag.

_

Går du all in på to økter i uken, rydder opp i kosthold, kvalitetssikrer søvn og tar vare på’rei sjæl vil du over tid få minst like gode resultater som et åtte ukers knallhardt grisekjør som ikke tar høyde for unger, jobb, kjerring eller kæill.

_

Bare noen refleksjoner??‍♂️

Det er ingen krise å glemme blinklys innimellom, men det er ganske surt å ha glemt å bruke blinklyset den dagen det smeller. Problemet er at noen slipper unna med å ikke bruke blinklys hele sjåførkarrieren, mens andre bulker første gangen. Mellom de ytterpunktene der finnes det massevis av varianter.

_

Det er kanskje litt «far out» å sammenligne bruk av blinklys, eller manko på bruk av blinklys, og løfteteknikk under styrketrening, men det var det jeg gjorde i dag

_

Jeg sto i en rundkjøring, det kom masse biler i relativt høy fart. Ca annenhver skulle ut før meg, resten etter meg. Problemet var at der var nesten ingen av de som skulle ut før meg som blinka ut, så da ble jeg stående da. Etterhvert kom det en diger semitrailer som blinka ut, og jeg fikk kjøre inn i rundkjøringa. Seff glemte jeg å blinke ut sjæl, det var nok derfor Roger rørlegger la hånda på panna si i høyt tempo med signaler om frustrasjon der han sto og venta på å få kjøre. Sorry Roger!

_

Det gikk jo bra, men det blir dårlig trafikkflyt av det

_

Andre ganger smeller det

_

Du kan jo komme unna med å løfte markløft uten buktrykk, la knærne komme innover under knebøy eller utføre benkpress med skuldrene oppunder ørene i lang tid, men det er mest lurt å få på plass de små detaljene helt fra start. Akkurat som at det er mest lurt å faktisk bruke blinklyset, hver gang.

_

Får du detaljene til å stemme helt fra start får du topptrimma kasse, stempellår og rygg på størrelse med en garasjeport før du vet ordet av det. Om det er målsetningen vel og merke ???. Ev får du en bekymringsfri treningskarriere du kan nyte livet ut??

Jeg plukker opp saker og ting både her og der, men jeg er ikke Espen Askeladd av den grunn?

_

Det er lett å miste fokus, særlig når man har holdt på en stund. Er målet om lavere fettprosent 100% reelt så må det få lov til å være hovedfokuset, hele tiden. Personlig liker jeg ikke å ha noe sånt som et hovedfokus da jeg synes det er et overfladisk mål som sier lite om funksjon. Dette bringer oss over på tips nr 1

_

1. Dersom du har et mål om lavere fettprosent er sjansen stor for at du har målfestet dette med et tall på vekten, sant? Hva om du veier 80 kilo. Dropper 5 kilo i fettmasse, men samtidig legger på deg 5 kilo muskelmasse. Har du da feilet? Prosenten fett totalt sett gikk jo ned??‍♂️.

_

2. Tren for funksjon, bli effektiv på å fungere. Kanskje er det alt som skal til for at kroppen responderer, og utvikler seg slik du alltid har drømt om. Særlig dersom du aldri har løftet en finger for å påvirke hvordan kroppen ser ut rent visuelt, er dette et supergodt argument for å komme i gang med skikkelig trening

_

3. Skikkelig mat kan være hva som helst, men det er ikke godteri, snop, kjeks, kaker og brus. Før du klinker til og kjøper inn en eller annen vidunderkur som er laget på granbar og eselneser, må du rydde opp i kostholdet. Gjør du det, og sørger for at du spiser passe mye, er det ikke sikkert du trenger et eneste kosttilskudd

_

4. Rydder du opp i kostholdet, og blir effektiv på å bevege deg vil mystiske vondter og ubehag bli borte, energien vil øke og lysta på å røre seg mer blir en del av hverdagen. Jeg opplever det gang på gang med kundene mine. Mer aktivitet i hverdagen, fokus på funksjon og styrke på trening og eliminering av straffekonseptet «trene fordi jeg har spist noe jeg ikke skal» gir overskudd. Fordi vi har overskudd å ta av. Det tar gjerne litt tid å komme dit, som kan være litt frustrerende

_

5. Det nytter ikke å sammenligne seg med alle andre. Med mindre du har en identisk tvilling som lever akkurat samme livet som du lever? Instagram og facebook selger aller best suksesshistorier. Hvem vil vel kjøpe noe som koster blod, svette og tårer? Det er det ikke så mange som reklamerer for…

Nei nei. Det er ikke en versus situasjon. Ikke når de kombineres ihvertfall

_

Som styrkecoach består hverdagen av begge deler. Identifisere problemer, og så finne løsninger. Hadde jeg bare lett etter problemer ville jeg ikke vært i stand til å livnære meg av å drive som styrkecoach. Det kan jeg forsåvidt ikke enda heller, men det nærmer seg, fordi jeg finner løsninger

_

Personlig har jeg tidligere vært veldig god på å finne alt jeg gjør feil. Heldigvis har jeg med årene blitt ganske god på å trekke på skuldrene og si «so what?» når jeg ikke kan påvirke utfallet av problemene. Det skal sies at jeg stadig kan bli bedre på dette, men det kommer seg. Kan jeg finne løsninger, så løser det seg, men finnes det ikke en fornuftig løsning på problemet så begrenser det seg hvor mye tid og energi jeg gidder å bruke på problemet

_

Hver for seg kan problemer og løsninger være destruktivt for rett person, men i kombinasjon er de solide samarbeidspartnere, hvis du har trua. Noen ganger er løsningene av de tålmodighetsprøvende variantene. Da er det viktig å ikke la problemene komme i veien for løsningene…

«Ikke strekk deg etter månen, og aldri gråt over spilt melk» Kong George V hadde disse ordene rammet inn på veggen i biblioteket sitt i Buckingham Palace

_

Men, skal du da bare akseptere alt som kommer din vei? Nei, selvsagt ikke. Er det en mulighet for å redde situasjonen, skal du stå på for å gjøre det. Men når all logikk forteller deg at tingene er som de er, og ikke kan bli annerledes, da må du bruke litt sunn fornuft, og slutte å lete etter det som ikke er der. Ev aldri har vært der.

_

Noe sånt vedder jeg på at du har fortalt en venn, kollega eller en du har kjær? Kanskje flere?

_

Vi klarer helt fint å gi rådet til andre, men klarer du å gi det til deg selv?

_

Sannsynligheten er stor for at du ikke gjør det. For da hadde du ikke fortsatt å la sleivsparkene fra i går påvirke livskvaliteten din i dag. Og, du hadde ikke forventet allerede nå at morgendagen vil bli nok en fiasko

_

Det handler mer om innstilling enn noe annet. Har du trua? Da går det. Har du ikke trua? Det kan gå da også, men det blir en kamp