Han er ikke 70 år engang. Sist jeg snakket med han så var han blid og fornøyd, men hvem han snakket med visste han ikke helt. Heldigvis ble han ikke den sinte og bistre utgaven.
At pappa er dement gjør meg på ingen måte ekspert på demens og alzheimers, men jeg bestemte meg for lenge siden at jeg skal gjøre det jeg kan for at mine unger skal slippe å oppleve meg på samme måte som jeg opplever pappa nå. Egentlig så har jeg litt dårlig samvittighet for at jeg ikke er tettere på han i denne fasen av livet hans.
Dette håndterer jeg i en indre selvjustis. Jeg får ikke endret pappa sin siste reise, men jeg kan gjøre alt jeg kan for at du og jeg kan gjøre det vi kan for at våre barn kan slippe å oppleve at vi visner hen i en tåkete grøt om altfor få år.
Det finnes ingen garantier, men mer og mer forskning viser til at fysisk aktivitet, passe sunn mat, nok hvile og god stresshåndtering er viktige nøkler for at du kan eldes med stil.
Jeg husker godt perioden da pappa begynte å surre mer og mer. Da var han ikke så veldig gammel. Dvs jeg husker det godt i etterkant. Fordi han hadde en periode hvor han bygde hytter og hus. Det var hardt arbeid, men også veldig kreativt arbeid. Alle byggene skulle tilpasses den enkeltes behov og her kunne fattern briljere med å utvikle unike løsninger. Før denne perioden så måtte han gjennom alle navnene til søsknene mine før han kom til mitt navn (han har sju unger så det tok sin tid), men i denne perioden var han knivskarp og fokusert. Så skada han seg, ble skilt, ble ufør og stillesittende. Det tok ikke lang tid før faktum ble etablert og han forsvant. Kanskje kunne vi klart å hente han inn om diagnosen var blitt stilt tidligere, men det får vi ikke vite.
Jeg gleder meg til jeg blir gammel jeg. Til å bli en sånn spretten friskus som drar fra ungdommen opp alle bakkene for å komme først fram til klatrefeltet. Eller til å varme opp med vektene de rundt meg trener med på gymmen. Eller til å herje med barnebarna mine på samme måte som jeg herjer med unga mine.
Misforstå meg rett. Jeg nyter tiden her og nå, det gjør sikkert du også. På mange måter hadde det vært deilig om den stod stille, men siden jeg føler meg bedre og bedre for hver dag som går, er mye sterkere nå enn da jeg var 24, klatrer bedre, lærer mer nytt og utfordrer meg selv stadig vekk så vet jeg at kontinuitet er nøkkelen. Litt hver dag monner i bøtter og spann når tiden får lov til å jobbe for deg og ikke imot deg.
Så du har en vond skulder? Tren beina da vel.
Kjipt kne? Fokuser på sete og rygg.
Vond rygg? Bruk armer og bein.
Stiv nakke? Fokuser fra brystet og ned.
Vondt i hele kroppen? Start med en.
Dårlig balanse? Start sittende.
Hater å jogge? Lær deg kettlebells.
Synes styrketrening er kjedelig? Det er mange aktiviteter som byr på styrketrening uten at du må løfte på vekter
Har dårlig tid? Gjør en. Velg enten knebøy, markløft eller benkpress. Gjennomfør en serie og gå hjem.
Dårlig råd? Finn en trestokk
Føler deg slapp og utilpass? Gå til legen, sjekk at det ikke er noe galt med deg.
Alle har vi noe, men da er det fint å vite at dersom det å være i form nå er målet så du kan eldes med stil så er det ikke så mye som skal til. 2-3 ganger i uken med høy intensitet, god og passe «sunn» mat, nok soving og et moderat stressnivå vil la deg høste de fleste fruktene livet har å by på.
Mvh
Tes
Vedlagt er en lenke fra forskning.no
