Trener man på en gym er det vanlig for mange å bruke baseløft i treningen sin, mens de færreste konkurerer i styrkeløft. Ordene brukes litt om hverandre så en liten oppklaring i forskjellen følger:
-Baseløft = markløft, knebøy og benkpress. Litt avhengig av hvem du snakker med kan også skulderpress regnes som et baseløft. Fine øvelser som kan motvirke en sedat livsstil og som kan gi svært mye treningsglede når de utføres korrekt og benyttes smart. Løftene utfordrer flere av de fundamentale bevegelsesmønstrene mennesker bør beherske. I mitt hode er det mye livskvalitet å hente på disse løftene.
-Styrkeløft = Konkuranseidrett der det er om å gjøre å løfte mest mulig i et maksløft (1RM) i øvelsene markløft, knebøy og benkpress. Skulderpress brukes ikke til å konkurere med. Man konkurerer enten med løfteutstyr (drakt som i korte trekk kan underbygge økning i prestasjonen) eller utstyrfritt (såkalt raw).
Det totale antallet kilo man løftet i det tyngste løftet i hver øvelse blir til en poengsum. Løfteren med den høyeste totale summen vinner. Man kan også vinne i en og en øvelse, men å være vinner totalt i sin vektklasse er nok det gjeveste.
Er man utøver av styrkeløft så manipulerer man løftebanen (distansen stangen beveger seg for å få et løft godkjent) slik at den blir kortest mulig for å kunne løfte flest mulig kilo. Man ønsker rett og slett å begrense bevegelsen så mye som mulig.
Slik manipulering (manipulering er feil bruk av ord da løfteren egentlig bare utnytter maksimalt av sin evne til posisjonere leddene i kroppen ift stanga) kan kalles «ekstremstil». Slik ekstrem tilpassning av løftestil kan læres av de fleste. Over tid.
Det er så og si ingen av de sterkeste folkene i verden i disse løftene som bare græbbet tak i en stang og løftet den opp. Bak profesjonelle og semi-proffe løftere så ligger det 10.000’vis av timer, repetisjoner og terping på optimal teknikk. Og en rutinert løfter som har konkurert i 10-15 år vil
utvikle seg en god del fra første løft på første trening til siste løft på siste stevne i karrieren.
Som coach for folk som ønsker å prestere bedre på sin arena eller som enkelt og greit vil se bra ut naken (hey, jeg også!) så bruker jeg disse løftene aktivt i programmeringen til kundene mine. Personlig liker jeg løftene og føler jeg får mye gratis ved å bruke de. Det betyr ikke at alle som kommer inn døra får løftene tredd nedover hodet, men at de går igjen hos mange som klarer å utføre de tilfredstillende.
Er styrkeløft for alle?
Ja, eller nei. Baseløft er for alle, men langt ifra alle vil ikke kunne utføre løftene som en styrkeløfter. Og det er heller ikke nødvendig for å høste fruktene av øvelsene.
Jeg tror det er viktig å skille mellom løftestilene og hva man ønsker å oppnå med de for å kunne vite hvilken stil og teknikk man bør strebe mot:
-Dårlig teknikk burde absolutt ingen bruke, men dette er dessverre svært vanlig. Jo billigere medlemskap gymmen har jo verre er tendensene.
-Ok teknikk kan de aller fleste lære seg ved å studere gode løftere på f.eks youtube eller fra magasiner/artikler. Om alle med dårlig teknikk hadde lagt igjen egoet i hylla ved døra og i det minste terpet inn ok teknikk så ville styrketrening og det å «gå på gymmen» vært mye mer stuerent.
-Perfekt teknikk vil de som samarbeider med en dyktig coach kunne utvikle over tid. Dette krever investering av både tid og penger, men vil gjøre gleden ved å trene med trygghet og selvsikkerhet så uendelig mye større. Perfekt teknikk er så og si uten unntak både skadeforebyggende og prestasjonsfremmende. Ihvertfall om egoet ligger i hyllen ved døra.
-Ekstrem teknikk er for supernerder av styrketrening eller utøvere av idretten styrkeløft. Ingenting galt i å ha dette som mål, men jeg stiller spørsmålstegn til hvor stor gevinsten for f.eks en småbarnspappa eller kvinne i overgangsalderen vil være ift hvor mye innsats en må legge ned for å tilegne seg slike ekstreme egenskaper.
Copyright secured by Digiprove © 2015 Tor Erik Stavå 