Jeg husker godt den første bilen jeg eide. Det var en Mitsubishi Lamborghini Galant 2.0. 1997 modell. Jeg betalte 12000kr for den. Ca 30 sekunder etter den var parkert og jeg hadde låst dørene så var den ferdig med ettertenningene. Det var svært viktig å sette på håndbrekket, hvis ikke så hoppet den framover.
Det var drømmetider. Jeg var 20 år og ustoppelig. Jeg hadde en superfet fet bil, eller jeg hadde en bil ihvertfall, og kompisa og jeg var ute og rattet til sent på kveld/natt hver dag. Siden det smalt i eksosanlegget støtt og stadig så ble det undret om det kunne være en turbo i den og dermed fikk den kallenavnet Lamborghinien. Som vi herja. En natt var vi ute og kjørte. På vei hjem fra hyttetur tror jeg. Da gjorde bilen en 180 grader i en rundkjøring og bakakslingen flytta seg 20cm til høyre.
Bruttern gjorde en kjempejobb med å rette opp, men bilen ble aldri like retningsstabil igjen. Like etter jeg fikk den tilbake så ble den kondemnert pga rust og jeg kjøpte ny bil. Siden da har jeg hatt en rekke biler. Både privat og i jobbsammenheng. Noen er blitt behandlet bra og fulgt opp med servicer og solgt videre for en ok bruktpris, andre er blitt avskiltet og jeg har vært fornøyd med 1500kr i vrakpant.
I løpet av de 16 årene jeg har hatt lappen så har familie og venner trolig hatt et hundretalls biler, bruttern topper nok lista med rundt 30 av de.
Felles for de fleste er at de ikke har bytta hverken kropp eller helse. Vel, muttern har bytta ei hofte, men ellers er det de samme folka. De samme kroppene. De samme livene.
Vi investerer mye tid og penger i bilhold, møbler, hus eller klær.
Hva med å investere mer tid og penger i egen kropp og helse? Først og fremst tid. Og når jeg snakker om kropp så er det ikke for å stå på scenen i bikini eller speedo jeg tenker på. Jeg tenker sterk nok til at du føler deg bra. Det er ikke så mye som skal til for dette. To-tre timer i uken med smart trening, skikkelig mat og nok av den, litt stressmestring og nok søvn. Den siste der kan du lese noen ganger til. Nok søvn!
