Dette er gull!
_
Du ville aldri aldri aldri si til et barn som neeeeeesten har lært seg å gå at det må forte seg litt
_
Du ville aldri verden sagt til en 10’åring at det må finne ut hva det vil med livet nå, før det er for seint
_
Du har helt sikkert sagt til en 18’åring at «nå må du roe deg ned, ting tar den tiden det tar»
_
Tipper også du har snakket med en slektning du ikke møter så ofte at «joda, tiden flyr, men ting forandrer seg jo ikke så fort. Jeg er fortsatt meg lizzm»
_
Hvorfor er det så vanskelig å smøre seg selv med den samme tålmodigheten vi raust gir til alle andre?
_
La oss si at du er 35 år. La oss si at du har funnet på et magisk tall du ønsker å gå ned i vekt, f.eks 10 kilo.
_
De 10 kiloene var ikke der plutselig en morgen. Sant? De kom snikende over en lang periode?
_
Hvis det tok deg 10 år å legge på deg 10 kilo, er det da urimelig at det tar et halvt år, eller et år å kvitte seg med de 10 kiloene? Jeg synes det høres ut som en god deal.
_
Fordelen med å sette av god tid til denne prosessen er at du på veien vil kunne etablere og innarbeide skikkelig gode vaner, og rutiner. Som igjen vil bidra til at de 10 kiloene holder seg vekk, for godt. I mine øyne er det viktigere enn å hurtigslanke seg 10 kilo til sommerferien.
_
Btw, er det sommerferien som straks begynner har du dårlig tid allerede…?
_
Har du hatt det kjempetravelt noen gang, og så endret taktikk, brukt mer tid slik at kvaliteten på jobben du legger ned har blitt mye bedre?
