«Barn beveger seg så fint og naturlig, bare se på hva de gjør og gjør det samme.»
Jeg har sagt det selv og hører stadig folk gjøre et poeng av dette. Sannheten er at dette er komplett BS!
Barn er like dårlige på å bevege seg som voksne og trenger ofte hjelp for å skjønne hvordan en oppgave må løses. Men når oppgaven er løst derimot…
Barn er nysgjerrige entusiaster når det kommer til å prøve nye bevegelsesmønster og utfordringer. De lærer lynkjapt og på den måten blir ting intuitivt og naturlig. MEN, av seg selv er de like dårlige til å bevege seg og utføre fysisk kompliserte oppgaver som oss voksne. Forskjellen er altså entusiasmen og ivrigheten etter å angripe en utfordring. Barn som ikke blir utfordret motorisk blir heller ikke spesiellt gode på å bevegelser. Dette er jo godt nytt for sedate voksne med en trang til å bevege seg igjen.
Skal du lære noe av et barn og dets fantastiske frihet rundt bevegelse så er det barnets iboende entusiasme og pågangsmot for å lære nye ting. Dette er uten tvil noe vi voksne har glemt.
En god porsjon nysgjerrighet, en klype pågangsmot og en coach som snakker ditt språk så ligger forholdene til rette for lekne bevegelser igjen.
«Barn er jo så myke og smidige.»
Bare til de har sittet seg istykker bak en pult lenge nok. Gi de og deg selv utfordringene og bli bedre mennesker i dag.
